Ta skogen inn i førjulstida
Skogen er med på mye av det vi forbinder med jul. Ta barna med ut og finn inspirasjon til juleverkstedet. Undersøk nåler og kongler, bli kjent med trærne og se etter spor etter dem som bor i skogen. Inne kan funnene bli til pynt, fortellinger og små gaver.
Hvilket tre er juletreet?
Gran, furu og ulike edelgraner brukes som juletrær. Men hvordan ser vi forskjell på dem?
Undersøk en kvist eller et helt tre. Se på nålenes lengde og hvordan de sitter på greina. Kjenn forsiktig: Er nålene spisse eller myke? Sammenlign farge, form og lukt.
Kanskje finnes flere av treslagene i nærheten av skolen?
Hva kjennetegner treslagene dere har undersøkt?
Gran (Picea abies)
Gran er et av våre vanligste treslag. Den er et ungt treslag i Norge og innvandret hit for ca. 3000 år siden. I dag vokser grana naturlig over store deler av landet.
Gran har et grunt rotsystem og vokser best på næringsrik jord med frisk fuktighet. Den er et skyggetålende treslag. Det betyr at den også kan vokse godt hvor det er dårlig lystilgang.
Grana er avhengig av et stabilt vinterklima for å trives. I Norge kan grantreet bli nesten 50 meter høyt og nå en alder på 200 til 300 år. Vanligvis hogges trærne når de er fra 60 til 120 år gamle.
Gran er økonomisk sett vårt viktigste treslag. Veden brukes som råstoff til framstilling av trelast, tremasse, cellulose, papir, kartong og en rekke andre produkter.
Furu (Pinus Sylvestris)
Furua vokser over hele Norge. På 70`22’ nordlig breddegrad i Børselvdalen i Finnmark finnes verdens nordligste furuforekomst. I Sør-Norge ligger furuskoggrensa ca. 1000 meter over havet. På verdensbasis har vanlig furu den største utbredelse av alle furuarter.
Treslaget vokser under nesten alle slags forhold, men utvikler seg best på middels næringsrik jord. Furua må ha tilgang på mye lys for å trives. Den utvikler et dyptgående rotsystem (pælerot) som gjør furua stormsterk der jordsmonnet er dypt nok. I Norge blir furua sjelden over 30 meter høy. Den kan bli 700 til 800 år gammel, men blir som regel avvirket når den er fra 100 til 150 år gammel.
Sammen med gran er furu det treslag i Norge som har størst økonomisk betydning. Furutømmeret brukes blant annet til trelast, stolper, møbelvirke, finèr og som råstoff til produksjon av cellulose.
Vanlig edelgran (Abies alba)
Treslagets naturlige utbredelsesområde er i Mellom- og Sør-Europa, men er innført til Norge.
Vanlig edelgran setter større krav til jordsmonn enn vanlig gran og vokser noe raskere, men er utsatt for frost.
Nålene er flate med to hvite bånd med spalteåpninger på undersiden. Nålene er festet direkte på greinene, ikke på opphøyede nåleputer som på vanlig gran.
Konglene er store, 10-14 cm lange, sylindriske og står opprett på greinene. De blir modne samme år som blomstringen finner sted. Man finner aldri hele kongler av edelgran på bakken. Kongleskjellene og frøene faller av etter hvert, slik at midtstilken blir stående igjen.
Vanlig edelgran er et vakkert prydtre og er meget brukbart til hekker. Baret kan delvis benyttes som pyntegrønt. Treslaget har stort sett samme anvendelsesmuligheter som vanlig gran. Vanlig edelgran er sterk mot råte.
Nobelgran (Abies procera)
Nobelgran tilhører edelgranslekten som omfatter ca. 40 arter. Naturlig vokser nobelgran i et relativt begrenset område på vestkysten av USA. Treslaget er i Norge plantet i beskjedent omfang på Sør- og Vestlandet.
Nobelgran vokser best i dyp jord med rikelig fuktighet. På vestkysten av USA kan den bli opptil 70 meter høy og 500 til 600 år gammel.
Karakteristisk for treslaget er de store konglene som står oppreist på kvistene.
Tømmer av nobelgran brukes i Amerika til framstilling av bygnings- og snekkermaterialer. Treslaget gir det mest ettertraktede baret til pyntegrønt og er mye brukt i blant annet dekorasjoner og kranser.
Einer (Juniperus communis)
Eineren vokser over hele Norge. Det er et meget hardført treslag og er det bartreet som vokser lengst mot nord og høyest opp mot fjellet. I Jotunheimen vokser det opp til 1700 meter over havet. Treslaget trives godt i områder med mye nedbør og høy luftfuktighet.
Eineren er nøysom og kan vokse i nesten all slags jord. Best trives den likevel i tørr, fast sandjord.
Vanligst forekommer eineren som busk. Under gunstige forhold kan imidlertid vekstformen bli bra og dimensjonene store. Norges største einer er målt til 19 meter. Den kan bli svært gammel, helt opp til 2000 år.
Eineren er et attraktivt beitetre for en rekke dyr. Bæret inneholder eteriske oljer som brukes til å lage smaksstoffer til gin, genever og øl. Veden er seig, sterk og varig og har stor brennverdi.
Kristtorn (Ilex aquifolium)
Kristtorn vokser i Norge langs kysten av Sørvest-Norge. Det er det eneste viltvoksende løvtreet i Skandinavia som ikke mister bladene sine om vinteren. Vi sier at treet er eviggrønt. Bladene er harde og læraktige, ofte skarpt tornet.
Kristtorn trives best på solvarme, lune voksesteder med næringsrik jord. Treslaget er lite motstandsdyktig mot frost.
I Norge er det vanligst å finne kristtorn som en busk eller et lite tre, men i for eksempel Skottland er rettstammede trær på 15 til 16 meters høyde ingen sjeldenhet.
Kristtorn har vanligvis røde bær, men de kan også være gule. Kvister med blad og bær er svært ettertraktet som dekorasjonsmateriale til jul og påske og er derfor godt betalt.
Veden er hard og kalles av den grunn ofte for «beinved». Den er velegnet til dreiearbeider.
Skogens hemmeligheter
Skogen er med på julefeiringen på flere måter enn du kanskje tror. Noen ting ser fortsatt ut som tre. I andre ting skjuler det seg små fibre eller stoffer som kommer fra tre. Juletreet er lett å kjenne igjen. Men visste du at skogen også kan gjemme seg i gavepapiret, desserten og tannkremen?
Et brev fra juletreet
Hvordan er det å være et tre som får julepynt på greinene?
I «Brev fra et juletre» møter dere en gran som forteller om livet sitt og alt trær kan brukes til. Les brevet sammen, løs oppgavene og la barna skrive eller tegne videre fra treets perspektiv.
Til læreren – kobling til læreplanen
Fag: Kunst og håndverk og naturfag.
Temaet gir elevene mulighet til å utforske juletrær og naturmaterialer og lage sin egen julepynt.
Relevante kompetansemål:
- Etter 2. trinn, kunst og håndverk: Undersøke materialers egenskaper og bruke håndverksteknikker og verktøy trygt og miljøbevisst.
- Etter 4. trinn, kunst og håndverk: Utvikle ideer og lage egne produkter. Julepynt med gjenbruksmaterialer kan også knyttes til å ivareta natur og miljø.
- Etter 7. trinn, kunst og håndverk: Vurdere materialvalg, holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk.
Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling – gjennom samtaler om materialvalg, forbruk og pynt som kan brukes flere ganger.
FNs bærekraftsmål: 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon.
Juleverksted med naturmaterialer
Kongler kan bli til lenker, figurer og juletrepynt. En fersk trebit kan bli til et spikket hjerte eller en liten gave. Samle løse kongler og kvister fra bakken. La elevene utforske materialene og prøve ut egne ideer. Spør grunneieren om lov før dere kutter friske greiner eller tar bark og never fra trær.
Konglegirlander
Plukk furukongler og la dem tørke inne, slik at kongleskjellene åpner seg. Finn fram en lang hyssing, gulltråd eller garntråd. Knyt tråden godt rundt hver kongle, innimellom skjellene, med litt avstand mellom konglene. Heng girlanderen på juletreet, i vinduet eller over en dør. Den er også fin ute.
Klikk på bildet for stor versjon.
Spikkenisse
Finn en pinne som er omtrent to centimeter tykk. Ferskt tre er lettest å spikke i. La en voksen hjelpe med å klippe eller sage pinnen i ønsket lengde.
Spikk en skrå flate øverst på pinnen. Her skal nissen få ansikt og lue. Mal den øverste delen rød som en nisselue, og tegn eller mal ansiktet nedenfor. Fjern litt bark under ansiktet, slik at det lyse treet danner et trekantet skjegg. Lag gjerne flere nisser i ulike høyder.
Du kan også lage en nisselandsby av naturmaterialer. Bygg små hus av bark, pinner og kongler rundt spikkenissene. Lag landsbyen ute, eller på et brett som kan tas inn.
Klikk på bildet for stor versjon.
Bokmerke fra skogen
Bruk pressede, tørre blader eller tynn bjørkenever som dere har funnet på bakken. Lim sammen to deler med et silkebånd i midten. La bokmerket tørke flatt under en tung bok, med bakepapir imellom. Når det er tørt, kan du klippe det i ønsket fasong.
Kanskje bokmerket kan bli en julegave til en som liker å lese?
Klikk på bildet for stor versjon.
Glitterkongle til juletreet
Plukk kongler og la dem tørke. Knyt en tråd rundt toppen til oppheng. Pensle litt hobbylim på tuppene av kongleskjellene og dryss over glitter. Arbeid over et ark, så kan glitteret som faller av, samles opp og brukes igjen. La konglen tørke før dere henger den på treet.
Konglen blir også fin med litt hvit maling på tuppene, som snø.
Klikk på bildet for stor versjon.
Trefigurer til juletreet
Bruk et lite spikkeemne av mykt tre. Tegn et enkelt hjerte, en stjerne eller en fantasifigur på emnet, og spikk fram formen litt etter litt. Et hjerte med runde kanter er enklere å få til enn en stjerne med mange spisser.
Puss over med sandpapir. Mal figuren, eller la treets farge og mønster være pynten. Få hjelp av en voksen til å lage et lite hull til oppheng, og tre i en snor.
Klikk på bildet for stor versjon.
Andre tips til ting dere kan lage med materialer fra skogen:
Stjerne av pinner: Legg fem omtrent like lange pinner som en stjerne. Bind dem sammen der de krysser hverandre. Fin som vinduspynt eller i toppen av et lite juletre.
Juletre av pinner: Legg pinner fra kortest til lengst, som greinene på et juletre. Bind dem sammen med to snorer, og lag en løkke øverst.
Små kranser: Form myke kvister til en ring og bind dem sammen. Pynt med kongler, litt bar eller en sløyfe av stoffrester.
Reinsdyr av pinner: Lag et reinsdyrhode av tre pinner bundet sammen som en trekant. La to av pinnene stikke opp som gevir. Gi dyret øyne og nese.
Julekuler av treskiver: La en voksen sage tynne skiver av en grein og bore hull til oppheng. Barna kan pusse og dekorere skivene med maling eller svipenn.
Gavelapper av tre: Bruk små treskiver eller flate trebiter. Skriv navn med tusj eller svipenn, og knyt dem på gavene.
Julekort med naturtrykk: Bruk nåler, blader eller små kvister som stempel: stryk på litt maling og trykk mot kartong. Prøv dere fram med mengden maling.
Gavepapir med skogmønster: Dekorer brukt pakkepapir med naturtrykk eller tegn spor, kongler og grantrær.
Jul for dem som bor i skogen
Mens vi pynter med kongler, leter ekorn, mus og fugler etter frøene inni dem.
Finn kongler som noen har spist på. Er skjellene gnagd av, revet løs eller hakket opp? Sporene kan fortelle hvem som har hatt et måltid der.
Lag deres egen fuglemat
Inviter småfuglene på vintermat. Bland fett og frø, og følg med på hvem som kommer på besøk.
Dette trenger dere til en liten porsjon:
- 250 gram usaltet, fast plantefett
- 200 gram solsikkefrø uten skall, eller andre egnede fuglefrø.
- 100 gram havregryn
Smelt fettet i en kjele, la det avkjøle seg litt. Mål opp frø og havregryn og bland det i fettet. Fordel blandingen i egnede former, for eksempel pappkrus. Trykk det godt sammen. Husk å feste en hyssing i bunnen av formen, som blandingen stivner rundt. Etter at blandingen har stivnet skikkelig, fjerner dere formen og henger fuglematen et sted hvor dere kan se hvilke fugler som kommer på besøk.
Hvilke fugler kommer på besøk? Spiser de på samme måte? La elevene tegne eller notere fuglene dere ser.
Klikk på bildet for stor versjon.
Lag deres egen fuglekasse
En fuglekasse gir fuglene en mulig reirplass, og dere kan følge fuglelivet gjennom året. Dette trenger dere:
- Ubehandlet planke, gjerne med en uhøvlet side, ca 15 x 150 cm.
- Byggetegning med mål (lag den selv, ut fra hvilke materialer dere har tilgjengelig)
- Sag, målestokk, vinkel og blyant
- Skruer, skrutrekker eller skrumaskin
- Drill og bor til forboring og inngangshull
- Solid hyssing til oppheng
Sag til fire vegger på 25 cm, og et tak på 22 cm. Skru sammen veggene først, med den ru siden inn (det gir fuglene bedre grep). Ta mål til gulvet, det skal passe innenfor veggene.
Bor et hull på ca 3,2 cm i frontveggen, ca 18 cm fra bunnen av fuglekassen. (Tips: Forskjellige fugler vil ha forskjellig størrelse på hullene. Dere kan lete fram info om ulike fugler, og lage flere forskjellige fuglekasser).
Taket på fuglekassen må være mulig å ta av, for å kunne rense kassen etter at fuglene har flyttet ut. Mål til på samme måte som dere gjorde til gulvet. Denne klossen skrur dere fast i taket. Da kan taket klemmes på plass uten skruer.
Bruk solid hyssing for å henge opp fuglekassen. Pass på at treet ikke blir skadet.
Følg med på hvilke fugler som flytter inn. Ikke forstyrr dem i reirbygging og hekking.
Snakk sammen: Hvor finner fuglene reirplasser i naturen? Hvorfor er gamle trær med hulrom viktige? Hvem tror dere vil flytte inn?
Her kan du lese mer om:
- Dyrenes tilpasning til vinteren
- Frø – mat for dyr og fugler
- Meisene i granskogen
- Ta vare på fuglene
- Sporløs ferdsel
- … flere dyr og fugler liker granfrø? Du kan se på konglene hvem som har spist!
- … ekornet er et av få norske pattedyr som klatrer i trærne?
- … flaggspetten er den vanligste hakkespetten i Europa?
- … om vinteren er bark og skudd fra løvtrær harens viktigste føde?
- … du kan ta med deg bær og sopp fra skogen uten å spørre grunneieren om lov?
Levende trær og greiner kan du ikke ta. - … alt som kan lages av olje, kan lages av tre? Plast, drivstoff, kjemikalier, materialer, ingredienser til mat og fôr.
Illustrasjonene er hentet fra Skogselskapets naturstiplakater, tegnet av Ulf Dreyer.
Skogøkologi:
Dyrenes tilpasning til vinteren
Vinteren er en vanskelig tid for mange dyr og fugler. Da avtar tilgangen på mat, og de må beskytte seg mot kulden.
Snøen beskytter smågnagerne. Etterhvert som snølaget øker i tykkelse, rekker både hare og rype opp til nye kvister. Også rypene kan grave seg ned i snøen i kuldeperioder.
Elgen hindres ikke særlig under normale snøforhold. Rådyret har derimot vanskelig for å bevege seg i dyp snø. Det har også mindre evne til å utnytte snøen som vannkilde når det er kaldere enn -10 grader.
Småfuglene har høy næringsomsetning og kan få det vanskelig i lengre kuldeperioder.
Frø – mat for dyr og fugler
Frø er en viktig del av føden for flere dyr og fugler. Kongler blir hengende på trærne og er et viktig matforråd utover vinteren. Av måten konglene er behandlet på kan vi finne ut hvem det er som har spist frøene:
Korsnebb
Kongleskjellene er delt på langs og sitter på konglen. Konglene ligger under trærne der de har vokst, gjerne med noen barnåler i enden.
Mus
Skjellene gnages av tett ved kongleaksen. Noen kongleskjell sitter gjerne igjen i spissen. Den andre enden av konglen er jevnt avrundet. Kongler spist av mus ligger oftest skjult.
Flaggspett
Kongler som er hakket av spetter blir pjuskete eller frynsete. Konglene finnes ofte i stort antall under trær der spettene har såkalt spettesmie. Spettesmie er hakk i barken eller veden der spetten fester konglen før den går løs på den med nebbet for å få ut frøene.
Ekorn
Kongler som er spist av ekorn ligger alltid fritt og lett synlig. Ekornet biter og river av kongleskjellene og konglene får oftest et litt bustete preg.
Meisene i granskogen
Granmeis, toppmeis og svartmeis hamstrer frø av blant annet gran, furu og einer. De tar også insekter. «Nisten» gjemmes i trær over hele skogområdet hvor meisene holder til. De hamstrende meiseartene lever om vinteren sammen i små flokker, men gjemmer maten på forskjellige steder.
Granmeisen gjemmer maten i lav og barksprekker på trestammene og greinenes innerste deler.
Svartmeisen skjuler maten i greinklyper og under knopphylser ytterst i baret.
Toppmeisen inntar en mellomstilling både i matplassering og størrelse.
Det er viktig at en ved hogst lar store, gamle og døde lauvtrær få stå. Disse brukes som bolig av meisene.
Ta vare på fuglene
Omtrent 1/3 av fugleartene i skogen legger reiret sitt i hule trær. Det er derfor viktig at skogbruket setter igjen gamle og store trær, slik at det blir enklere for disse fuglene å finne reirplass.
Fugleholker kan være med på å gjøre det lettere for fuglene å finne et sted å bo. I gammelt reirmateriale blir det lett utøy som kan skade nyklekte unger. Derfor må holkene holdes i stand og rengjøres hver høst.
Vi har alle glede av et rikt fugleliv, men fuglene har også stor betydning for balansen i naturen. Noen arter er matnyttig vilt, noen hjelper til å holde musebestanden nede, mens atter andre regulerer mengden av insekter.
En meisefamilie kan på ett år spise ca. 75 kg insekter. Dette tilsvarer 120 millioner insektegg eller 150 000 larver.
Friluftsliv:
Sporløs ferdsel
Alle kan nyte naturen i Norge, så du må bidra til at andre også får en god opplevelse.
- Forlat rasteplassen i den stand du ønsker å finne den.
- Ta med søppel ut av skogen og unngå unødvendig slitasje.
- Lag gjerne et bål, men kun når det er tillatt og forholdene er trygge. Finn helst en bålplass som allerede er brukt.
- Hvis du må på do, trekk litt unna stien og grav ned eller steinlegg etterlatenskapene dine.
- Ta hensyn når du henger opp hengekøye – velg solide trær og ikke skad barken.
- Husk at det er noen som eier skogen og at du er her som en velkommen gjest!
Visste du at:
… flere dyr og fugler liker granfrø? Du kan se på konglene hvem som har spist!
- Haren er utbredt over hele landet. Den er det største dyret i hareslekten.
- Vanligvis er haren gråbrun om sommeren, med svart spiss på ørene og hvit hale. Om vinteren er den hvit eller blågrå, med svart øreflekk. En fargevariant på Jæren blir ikke helt hvit om vinteren (jærhare).
- Kamuflasje, hurtighet og god hørsel er harens beste forsvar mot rovdyr.
- Om sommeren spiser haren gress, urter og blader.
- Om vinteren er bark og skudd av lauvtrær den viktigste føden.
- Haren får vanligvis ungekull to ganger i året.
- Harens største fiender er rødrev, kongeørn og gaupe. Haren er for det meste taus, men når den blir tatt av rovdyr kan den lage en lyd som minner om en baby som skriker.
… flaggspetten er den vanligste hakkespetten i Europa?
Ofte kan man finne hauger av gran- og furukongler med frynsete, sprikende kongleskjell under trær og høye stubber. Det er tegn på at en flaggspett har vært der!
Flaggspetten hakker ut en sprekk eller et hull i treet, hvor den kan kile fast konglene sine og hakke ut frøene. Det kalles en «spettesmie».
Etter å ha festet konglen, hakker og vrir den kongleskjellene fra hverandre for å få tak i frøene. Når den er ferdig på den ene siden, løsner den konglen, vrir den en halv gang rundt og setter den fast igjen.
Den gamle konglen blir ikke fjernet før flaggspetten kommer med en ny. Spetten klemmer den nye konglen mellom brystet og trestammen mens den fjerner den gamle.
… ekornet er et av få norske pattedyr som klatrer i trærne?
- Den viktigste maten for ekorn er frø, nøtter, sopp og knopper, men den spiser også insekter, larver og fugleegg.
- Ekornet hamstrer mat, og vinterforrådet er særlig frø og nøtter som har god holdbarhet. Maten er delt på mange gjemmesteder: under stubber, i hule trær, eller gravd ned i bakken.
- Maten spiser ekornet for det meste oppe i trærne, men også på steiner og tuer som gir oversikt, gjerne nær et tre.
- Ekornet bygger bol i trærne eller i hule trestammer. De har normalt to yngleperioder, i februar til april og om sommeren. Antall unger i kullene varierer fra en til seks.
- Ekornet er et viktig byttedyr for blant annet mår og hønsehauk.
… om vinteren er bark og skudd fra løvtrær harens viktigste føde?
- Haren er utbredt over hele landet. Den er det største dyret i hareslekten.
- Vanligvis er haren gråbrun om sommeren, med svart spiss på ørene og hvit hale. Om vinteren er den hvit eller blågrå, med svart øreflekk. En fargevariant på Jæren blir ikke helt hvit om vinteren (jærhare).
- Kamuflasje, hurtighet og god hørsel er harens beste forsvar mot rovdyr.
- Om sommeren spiser haren gress, urter og blader.
- Om vinteren er bark og skudd av lauvtrær den viktigste føden.
- Haren får vanligvis ungekull to ganger i året.
- Harens største fiender er rødrev, kongeørn og gaupe. Haren er for det meste taus, men når den blir tatt av rovdyr kan den lage en lyd som minner om en baby som skriker.
… du kan ta med deg bær og sopp fra skogen uten å spørre grunneieren om lov? Levende trær og greiner kan du ikke ta.
Friluftsloven sier hvilke rettigheter og plikter vi har når vi bruker naturen. Allemannsretten er en del av loven, og sier noe om hvor vi har lov til å ferdes, oppholde oss og høste, uavhengig av hvem som eier grunnen.
Loven sier også at alle som bruker naturen, skal opptre hensynsfullt og forsiktig. Det er ikke lov å gjøre noe som er til skade eller ulempe for andre, eller som skader miljøet.
Når du sanker bær og sopp er det også viktig at du vet hva du plukker. De fleste plantene i Norge er ufarlige å smake på, men det finnes sopp, planter og bær som er giftige.
… alt som kan lages av olje, kan lages av tre? Plast, drivstoff, kjemikalier, materialer, ingredienser til mat og fôr.
Skogen er en ressurs som aldri trenger å ta slutt. Den er fornybar, i motsetning til for eksempel olje, kull og jernmalm.
Når gammel skog hogges, vil ny skog etablere seg der den gamle falt. Det vil til stadighet skje en foryngelse av skogen. Skog kan derfor høstes fra samme område med jevne mellomrom.
Endret bruk av utmarka og bevisst oppbygging av skogen har gjort at vi har mer skog i Norge i dag enn på flere hundre år, og det vokser til mere skog enn vi høster.
De produktene vi får fra skogen er også fornybare. Store mengder papir produseres for eksempel med brukt papir som råmateriale. Trevirke lar seg bryte ned av mikroorganismene i naturen, og blir til næring for nye generasjoner trær og planter.
I noen skoger drives det aktivt skogbruk. Andre skoger er vernet, og skal ikke hogges. Det er viktig for å ta vare på naturmangfoldet.