Skogbruk:

Foryngelse av skog

Foryngelse av skog i Norge starter med at den gamle skogen blir avvirket. Dette skjer enten ved flatehogst eller ved at en del av trærne hogges. På denne måten slipper lys og varme ned til jordbunnen, noe som fremmer omsetningen av strø og planterester som har hopet seg opp i den tette, gamle skogen. Denne omsetningen skaper gode vilkår for de nye plantene som skal etablere seg.

I granskog er det mest vanlig å plante. Granplantene er normalt to år gamle og 20–25 cm høye når de settes ut. Plantingen skjer ett til to år etter at hogsten har funnet sted.

I furuskog er det vanligst å satse på naturlig foryngelse. Dette gjøres ved at man under hogsten setter igjen noen trær på hogstfeltet som skal være frøprodusenter. For å sikre best mulig spireforhold for furufrøene, er det vanlig å blottlegge flekker med mineraljord (markberedning).

Tilbake til menyen

Frøtrær og naturlig foryngelse

Ved foryngelse av skogen kan skogeieren velge mellom flere forskjellige måter å få opp ny skog på. I furuskog er det vanlig å sette igjen noen trær på hogstfeltet. Disse skal produsere frø til den nye tregenerasjonen og kalles frøtrær. Hogstformen kalles frøtrestillingshogst.

Ved frøtrestillingshogst er det vanlig å sette igjen 5 til 15 trær pr. dekar. Deres oppgave er å produsere frø til en ny skoggenerasjon. Når de nye plantene er blitt ca. 50 cm høye, kan frøtrærne hogges.

Frøtrestillingshogst passer best for furu, fordi den setter litt frø hvert år. Hos gran kan det gå flere år mellom de gode frøårene.
I tillegg er furu mer stormsterk enn gran.

Tilbake til menyen

Frø- og planteavl i skogbruket

Størsteparten av skogbrukets behov for frø dekkes ved organisert konglesanking i gode frøår. En mindre del av frøbehovet dekkes i dag ved produksjon av frø i frøplantasjer.

Etter at konglene er sanket gjennomgår de en enkel behandling slik at frøene blir frigjort. Det er viktig å holde orden på hvilke områder frøene kan brukes i. Den nye planten som frøet skal gi opphav til, vil trives best under de samme forholdene som forrige tregenerasjon vokste i.

Frøene sås i planteskoler der plantedyrkingen foregår både i veksthus og ute på friland.

Fra planteskolene transporteres plantene ut i skogen hvor de plantes om våren eller om høsten. Utnyttelsen av gode planteplasser ved stubber og steiner gir god overlevelse og vekst.

Omlag halvparten av det skogarealet som hogges hvert år, blir plantet til med skogplanter. Resten forynger seg naturlig, oftest ved at det settes igjen frøtrær. Gran er det vanligste treslaget å plante.

Tilbake til menyen

Klargjøring av plantefelt

Klargjøring av plantefelt skjer etter at foryngelseshogsten er avsluttet og før planting av nye skogplanter på hogstarealet.

Hensikten med klargjøringsarbeidene er å forbedre mulighetene for etablering av ny skog. Dette oppnås ved at de trærne og den vegetasjonen som er til hinder for den nye skogen blir fjernet.

På enkelte arealer gjennomføres det markberedning. Ved markberedning fjernes humuslaget, slik at mineraljorda blir blottlagt.

Under arbeidet med klargjøring av plantefelt er det et viktig mål å ta hensyn til dyr og planters livsmiljø. Dette blir gjort blant annet ved å la skogkanter langs veier, vassdrag og myrer stå urørt. Dessuten ved å sette igjen spesielle reirtrær og spare beitevekster som einer, vier, osp, selje og rogn.

Tilbake til menyen

Ungskogpleie

Små bartreplanter får ofte hard konkurranse av gras, urter og lauvtrær de første årene. Gras- og lauvkontroll er ofte nødvendig for å hjelpe frem små gran- og furuplanter der dette er målet.

Ved ungskogpleie får de beste trærne bedre vekst og økt verdiproduksjon. Tiltaket går ut på å fristille de beste når disse er fra 1,5 til 4 meter høye. Under arbeidet beholdes det treslaget som passer best for voksestedet.

Etter at arbeidet er utført bør 15 % av de gjenstående trærne være lauvtrær. Lauvtrær skaper variasjon i landskapsbildet og gir gode livsvilkår for mange dyrearter.

Tilbake til menyen

Stell av skogen før og nå

Skogbruk er en gammel næring i Norge. Alt i vikingtiden ble det eksportert tømmer. På 1500-tallet fikk vi de første vanndrevne sagbrukene, som la grunnlaget for en storstilt eksport av trelast.

Den store etterspørselen etter trelast gjorde dimensjonshogstene til den dominerende hogstformen på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Hogstformen rammet ofte de beste trærne. Trær med et visst minstemål ble hogget, mens det i liten grad ble gjort tiltak for å etablere ny skog.

Rundt 1870 etablerte de første tremasse- og cellulosefabrikkene seg i Norge. Denne industrien kunne bruke tømmer med mindre dimensjoner enn sagbrukene, noe som førte til en ytterligere utarming av skogressursene.

For å sikre gjenveksten i de norske skogene ble bestandsskogbruket innført i første del av forrige århundre. Dette har vært den dominerende hogstformen i Norge etter 1945. Metoden baserer seg på å skjøtte områder, ikke enkelttrær. Bestandsskogbruket er driftsmessig rasjonelt og kan gi større produksjon av trevirke.

Det er vanlig å plante ny skog etter hogst. Hogstformen er i våre dager i ferd med å nyanseres for å tilfredstille ny, skogøkologisk viten.

Tilbake til menyen

Skogøkologi:

Treets vekst

Et tre vokser hele livet. Treet legger på seg i tykkelse hvert år og har høydevekst så lenge det lever. Når treet blir gammelt, avtar veksten.

Høydeveksten skjer i toppen av treet ved at toppknoppen danner nytt toppskudd hvert år.

Treet vokser i diameter ved at det bygges opp et lag av nye celler under barken på stammen. Fordi tykkelsen på celleveggene som dannes om våren og sommeren er litt forskjellig, får cellene ulik farge. Dette danner årringene. Ved å telle årringene kan vi se hvor gammelt treet er.

På stående trær kan det tas borprøver med spesielle bor. Slik kan en telle årringene og bestemme alderen på treet. På ferske stubber i skogen er det lett å telle årringer.

Tilbake til menyen

Treets kretsløp

Råstoffene som må til for å lage et tre er vann, karbondioksid og næringssalter. Drivkraften er sollyset, og produksjonen av de stoffene som treet er avhengig av skjer i de grønne bladene.

Enkelte treslag, som for eksempel selje og osp, vokser relativt raskt opp til store trær. Andre treslag, som for eksempel eik, er tregere i starten og bruker mye lengre tid på å bli et stort tre.

Etterhvert som trærne blir eldre og svakere blir de angrepet av sopp, barkbiller og andre insekter. Maur bygger hus i stubber og stammer. Hakkespettene hamrer i veden på jakt etter mat eller de lager reirhull. Insekter, sopper og bakterier svekker treet. Eldre trær blir også lettere offer for vær og vind.

Til slutt råtner treet og går tilbake til jorden som nærings­salter og vann, og kretsløpet kan fortsette. Selv om tømmeret tas ut av skogen, vil mesteparten av nærings­stoffene, som sitter i nåler og greiner, gå tilbake til jorda.

Tilbake til menyen

Trærnes rotsystem

Rota fester treet til jorda, og den tar opp mineralnæring og vann. For lauvtrærne er den også et viktig formeringsorgan, idet mange lauvtrær skyter skudd fra både stubber og røtter.

Vi skiller mellom tre ulike rotsystemer hos våre skogstrær:

Pelerot har en enkel, tykk rot som går rett ned i jorda, og tynnere røtter som går ut til siden. Dette gir storm­sterke trær. Slik rot har bl.a. furu, eik og alm.

Fastrota deler seg i omtrent like store rotgreiner som går på skrå ned i jorda. Også dette rotsystemet gir stormsterke trær. Lerk og de fleste lauvtrærne har fastrot.

Flatrot finnes hos bl.a. gran og osp. Her deler rota seg opp i flere store siderøtter, som brer seg utover like under jordoverflaten. Et flatrotsystem gir lite stormsterke trær.

Tilbake til menyen

Frø – mat for dyr og fugler

Frø er en viktig del av føden for flere dyr og fugler. Kongler blir hengende på trærne og er et viktig matforråd utover vinteren. Av måten konglene er behandlet på kan vi finne ut hvem det er som har spist frøene:

Korsnebb
Kongleskjellene er delt på langs og sitter på konglen. Konglene ligger under trærne der de har vokst, gjerne med noen barnåler i enden.

Mus
Skjellene gnages av tett ved kongleaksen. Noen kongleskjell sitter gjerne igjen i spissen. Den andre enden av konglen er jevnt avrundet. Kongler spist av mus ligger oftest skjult.

Flaggspett
Kongler som er hakket av spetter blir pjuskete eller frynsete. Konglene finnes ofte i stort antall under trær der spettene har såkalt spettesmie. Spettesmie er hakk i barken eller veden der spetten fester konglen før den går løs på den med nebbet for å få ut frøene.

Ekorn
Kongler som er spist av ekorn ligger alltid fritt og lett synlig. Ekornet biter og river av kongle­skjellene og konglene får oftest et litt bustete preg.

Tilbake til menyen

Treslag:

Gran (Picea abies)

Gran er et av våre vanligste treslag. Den er et ungt treslag i Norge og innvandret hit for ca. 3000 år siden. I dag vokser grana naturlig over store deler av landet.

Gran har et grunt rotsystem og vokser best på næringsrik jord med frisk fuktighet. Den er et skyggetålende treslag. Det betyr at den også kan vokse godt hvor det er dårlig lystilgang.

Grana er avhengig av et stabilt vinterklima for å trives. I Norge kan grantreet bli nesten 50 meter høyt og nå en alder på 200 til 300 år. Vanligvis hogges trærne når de er fra 60 til 120 år gamle.

Gran er økonomisk sett vårt viktigste treslag. Veden brukes som råstoff til framstilling av trelast, tremasse, cellulose, papir, kartong og en rekke andre produkter.

Tilbake til menyen

Furu (Pinus Sylvestris)

Furua vokser over hele Norge. På 70`22’ nordlig breddegrad i Børselvdalen i Finnmark finnes verdens nordligste furuforekomst. I Sør-Norge ligger furuskoggrensa ca. 1000 meter over havet. På verdensbasis har vanlig furu den største utbredelse av alle furuarter.

Treslaget vokser under nesten alle slags forhold, men utvikler seg best på middels næringsrik jord. Furua må ha tilgang på mye
lys for å trives. Den utvikler et dyptgående rotsystem (pælerot) som gjør furua stormsterk der jordsmonnet er dypt nok. I Norge blir furua sjelden over 30 meter høy. Den kan bli 700 til 800 år gammel, men blir som regel avvirket når den er fra 100 til 150 år gammel.

Sammen med gran er furu det treslag i Norge som har størst økonomisk betydning. Furutømmeret brukes blant annet til trelast, stolper, møbelvirke, finèr og som råstoff til produksjon av cellulose.

Tilbake til menyen

Bjørkeslekten (Betula sp.)

Det finnes tre arter av bjørk i Norge:

Hengebjørk (Betula pendula) er mest utbredt i lavlandet i Sør–Norge opp til ca. 500 moh. Treet er lyskrevende. De yngste skuddene er tynne og oftest hengende, derav navnet hengebjørk. Årsskuddene har ofte harpiksvorter (verrucosa). Eldre trær får som regel skorpebark nederst på stammen.

Dunbjørk (Betula pubescens). Dunbjørk vokser over hele landet. Den er svært hardfør og hovedtreslaget i våre nordligste fylker. Dunbjørk har ikke harpiksvorter på årsskuddene. Stammebarken på eldre trær er hvit og glatt.

Dvergbjørk (Betula nana) er en lav, krypende busk og vanlig i fjelltraktene, men forekommer også i lavere strøk. De unge skuddene er hårkledte, og bladene er nesten runde.

Bjørkeartene kan krysse seg med hverandre, slik at det dannes overgangsformer.

Tilbake til menyen

Eik (Quercus)

Eik vokser på Østlandet opp til Hedmark og langs kysten til Nordmøre. Det er et varmekjært treslag, og unge skudd får lett frostskader om våren. Eika trives best på dyp, næringsrik jord.

Når jordsmonnet tillater det, utvikler treslaget et kraftig, dypt­gående rotsystem som gjør den svært stormsterk.

Treslaget er lett å kjenne igjen på sine karakteristiske blader og nøtter.

I Norge er det funnet eik som er 38 meter høy, men den kan bli enda høyere i Mellom-Europa. Eika kan bli svært gammel, opp til 1000 til 1500 år.

To eikearter vokser naturlig hos oss. Sommereik (Quercus robur) og Vintereik (Quercus petraea).

Eikeveden er hard og slitesterk, og treet ble tidligere mye brukt til skipsbygging. I dag brukes eik til blant annet parkett og møbler. Veden er et godt brensel.

Eika symboliserer fra gammelt av kraft, stabilitet og tradisjon.

Tilbake til menyen

Lønn (Acer sp.)

Det finnes to arter av lønn i Norge: Spisslønn (Acer platanoides) og Platanlønn (Acer pseudoplatanus)

Spisslønn er den vanligst forekommende, og den eneste vi karakteriserer som viltvoksende i vårt land. Vi finner den på Østlandet nord til Alvdal og Fåberg og langs kysten til Lyngdal og Farsund.

Spisslønn trives best på næringsrik, frisk jord. Den må ha mye sommervarme for å trives og regnes blant våre varmekrevende treslag. Treslaget vokser ikke spesielt raskt, men kan hos oss bli fra 15 til 25 meter høyt. Lønn blir sjelden mer enn 200 år gammel. Bladavfall fra lønnetreet har en sterkt jordforbedrende effekt.

Lønn har liten økonomisk betydning for skogbruket i Norge, men veden egner seg godt som redskapsvirke og til framstilling av forskjellige typer musikk­instrumenter.

Treslaget er mye brukt som prydtre i parker og allèer.

Tilbake til menyen

Gråor (Alnus incana)

Gråor finnes over hele landet der hvor skogstrær kan vokse. I Sør-Norge finner vi den helt opp til 1100 m.o.h.

Gråor trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet, men den er tøyelig i sine krav og kan vokse de fleste steder. Treslaget har en rask ungdomsvekst, men veksten stagnerer raskt og gråora blir ikke noe gammelt tre. Gråor blir i Norge sjelden mer enn 15 meter høy.

Karakteristisk for treslaget er at treet kan ta opp nitrogen gjennom soppknoller på røttene. Treslaget feller av denne grunn bladene mens de er grønne. De grønne, nitrogen­rike bladene har en gunstig, jordforbedrende effekt. Gråor etablerer seg lett på nye arealer.

I dag brukes veden av gråor til blant annet brensel og tresko­produksjon. Treslaget er det viktigste beitetreet for jerpa.

Tilbake til menyen

Visste du at:  

… trærne lever i symbiose med sopp?

• De fleste trær lever i et samliv med forskjellige typer sopp.
• Den vanligste formen for symbiose mellom trær og sopp er såkalt mykorrhiza, eller sopprot. De fine rotgreinene hos treet er da helt dekket med et filtaktig lag av sopp.
• Mykorrhizaen fungerer som «ekstra røtter» for treet, og tar opp vann og næringsstoffer fra jorda som treet kan gjøre nytte av.
• Soppen nyter godt av trærnes evne til å produsere organisk stoff fra vann, luft og sollys. På den måten vokser både tre og sopp bedre enn om de sto alene.
• Planter trives også bedre på jord med mykorrhiza, enn uten.

Tilbake til menyen

… osp er treslaget som brukes til å lage fyrstikker?

• Osp (Populus tremula) var et av de første treslagene som innvandret til Norge rett etter den siste istiden, for rundt 10 000 år siden. Osp er vanlig i hele Norge.
• Osp hører til poppelslekten. Slekten består av vel 30 arter som lever utbredt over den nordlige halvkule.
• Ospa kan vokse de fleste steder, men trives best på god, næringsrik jord med frisk fuktighet.
• Ospa kan i Norge bli ca. 30 meter høy, men blir sjelden mer enn 100 år.
• Osp er et av de viktigste treslagene for dyrelivet i skogen. Treslaget gir godt fòr og er mye brukt som reirtre av hakkespetter og andre hullrugere

Tilbake til menyen

… når trær vokser fanger de CO2 fra lufta, og når trær råtner slipper de ut CO2?

• Trærne binder karbondioksid (CO2) og produserer oksygen (O2).
• Trærne påvirker næring og vann i jordsmonnet, og gir skjul for dyrene som bor i skogen.
• Trær lever i samliv med sopp, beites av insekter, fugler og pattedyr, eller brukes som  reirplass.
• Når treet dør, kan fugler lage reirhull, eller bruke treet som sang- eller utsiktspost.
• Noen insekter og sopp er avhengig av døende og død ved for å overleve. Når treet blir så gammelt at det faller overende, blir det til nytte for andre grupper sopper, insekter og dyr. Den døde veden blir til slutt brutt ned, slik at næringsstoffene kan tas opp av nye planter.

Tilbake til menyen

… alt som kan lages av olje, kan lages av tre? Plast, drivstoff, kjemikalier, materialer, ingredienser til mat og fôr.

Skogen er en ressurs som aldri trenger å ta slutt. Den er fornybar, i motsetning til for eksempel olje, kull og jernmalm.

Når gammel skog hogges, vil ny skog etablere seg der den gamle falt. Det vil til stadighet skje en foryngelse av skogen. Skog kan derfor høstes fra samme område med jevne mellomrom.

Endret bruk av utmarka og bevisst oppbygging av skogen har gjort at vi har mer skog i Norge i dag enn på flere hundre år, og det vokser til mere skog enn vi høster.

De produktene vi får fra skogen er også fornybare. Store mengder papir produseres for eksempel med brukt papir som råmateriale. Trevirke lar seg bryte ned av mikroorganismene i naturen, og blir til næring for nye generasjoner trær og planter.

I noen skoger drives det aktivt skogbruk. Andre skoger er vernet, og skal ikke hogges. Det er viktig for å ta vare på naturmangfoldet.

Tilbake til menyen