Friluftsliv:  

Allemannsretten

I Norge er det, i motsetning til i mange andre land, en hevdvunnen og lovfestet rett til ferdsel i utmark. Friluftsloven gir adgang til fri ferdsel i skog og utmark hele året.

Bær og sopp er frie goder som kan høstes av alle. Vanlige blomster er det også lov å plukke. Det er lov å ro, padle, seile og bade i elver og vann. Skogsvegene kan benyttes fritt til fots, på ski, på hest og på sykkel.

Motorisert ferdsel i utmark er forbudt uten spesiell tillatelse. For å utøve jakt og fiske kreves det tillatelse fra grunneier eller de som disponerer jakt- og fiskerettighetene.

Allemannsretten inneholder også plikter. Husk alltid å forlate et sted slik du selv ønsker å finne det, og vis hensyn ovenfor grunneier, brukere, naturen og andre friluftslivsutøvere.

Tilbake til menyen

Sporløs ferdsel

Alle kan nyte naturen i Norge, så du må bidra til at andre også får en god opplevelse.

• Forlat rasteplassen i den stand du ønsker å finne den.
• Ta med søppel ut av skogen og unngå unødvendig slitasje.
• Lag gjerne et bål, men kun når det er tillatt og forholdene er trygge. Finn helst en bålplass som allerede er brukt.
• Hvis du må på do, trekk litt unna stien og grav ned eller steinlegg etterlatenskapene dine.
• Ta hensyn når du henger opp hengekøye – velg solide trær og ikke skad barken.
• Husk at det er noen som eier skogen og at du er her som en velkommen gjest!

Tilbake til menyen

Skikk og bruk

Husk når du går i skogen inn

Bryt ikke gjerde, lukk igjen grind.
Tenn ikke ild i tørrvær og vind.
Bryt ikke kvister, skjær ikke bark.
Sleng ikke avfall i skog og mark.
Skad ikke såflekker, planter og bar,
og fugler og reder i busker og snar.
Bryt ikke villmarkens ro og fred.
Rydd og slukk på ditt hvilested.
Ferdes i skogen med åpent sinn.
Husk at dens fred og skjønnhet er din.

Haakon Lie

Tilbake til menyen

Skogbruk:  

Skogbrann

Skogen er brennbar. En skogbrann kan utvikle seg til en katastrofe. Særlig er det farlig når det er tørt og varmt vær sammen med vind.

Det går årlig tapt store verdier ved skogbrann, men skogbrann er samtidig en naturlig del av naturens eget kretsløp. Noen dyr- og plantearter er tilpasset dette.

Årlig er det ca. 1000 skogbranner i Norge. Årsaken til mange skogbranner er:

• Uforsiktig bruk av fyrstikker og sigaretter
• Barns lek med ild
• Glass og flasker som virker som brennglass i solskinnet
• Lynnedslag
• Bråte- og grasbrenning

Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i skog og mark.

Tilbake til menyen

Trekullbrenning

Trevirke er et organisk materiale. «Byggesteinene» består av hydrogen, oksygen, karbon og uorganisk materiale.

Ved oppvarming uten tilgang på luft starter spalting av trevirket ved 100 grader celsius. Det frigjøres såkalte «flyktige stoffer», det vil si gasser som inneholder mye oksygen og hydrogen. Hvis disse stoffene ledes bort, vil resten av trevirket hovedsakelig bestå av karbon, og vi får trekull. Nedkjøling av de flyktige stoffene gir tretjære som et biprodukt.

«Kølabonner» i skogområdene vitner om trekullbrenning. Brenningen foregikk gjerne i forbindelse med gruve- og glassverkdrift som brukte trekull i smeltehyttene.
Der forbruket av trevirke var stort ble skogen utsatt for rovdrift. Mest kjent for dette er områdene rundt Røros. Her har skogen ennå ikke greid å etablere seg igjen, flere hundre år etter at hogstene fant sted.

Dagens trekullproduksjon foregår i spesialbygde ovner. Trekull benyttes i forskjellige smelte­prosesser (stål) og som grillkull.

Tilbake til menyen

Skogøkologi:  

Skogen som klimaregulator

Skogen har gunstig virkning på klimaet både lokalt og globalt. Den jevner ut temperatur­svingninger gjennom døgnet og gir mennesker, planter og dyr ly for vær og vind.

Skogen holder på fuktighet slik at det dannes gunstige vekstforhold for en rekke planter. Kraftig regnvær bremses i trekronene, og skogen hindrer flom og erosjons­skader.

Globalt har skogen stor betydning for klimaet. Levende skog i god vekst binder klimagassen CO2 og bidrar dermed til å motvirke drivhuseffekt og temperatur­stigning på jorda.

Tilbake til menyen

Visste du at:  

… osp er treslaget som brukes til å lage fyrstikker?

• Osp (Populus tremula) var et av de første treslagene som innvandret til Norge rett etter den siste istiden, for rundt 10 000 år siden. Osp er vanlig i hele Norge.
• Osp hører til poppelslekten. Slekten består av vel 30 arter som lever utbredt over den nordlige halvkule.
• Ospa kan vokse de fleste steder, men trives best på god, næringsrik jord med frisk fuktighet.
• Ospa kan i Norge bli ca. 30 meter høy, men blir sjelden mer enn 100 år.
• Osp er et av de viktigste treslagene for dyrelivet i skogen. Treslaget gir godt fòr og er mye brukt som reirtre av hakkespetter og andre hullrugere

Tilbake til menyen

… du kan ta med deg bær og sopp fra skogen uten å spørre grunneieren om lov? Levende trær og greiner kan du ikke ta.

Friluftsloven sier hvilke rettigheter og plikter vi har når vi bruker naturen. Allemanns­retten er en del av loven, og sier noe om hvor vi har lov til å ferdes, oppholde oss og høste, uavhengig av hvem som eier grunnen.

Loven sier også at alle som bruker naturen, skal opptre hensyns­fullt og forsiktig. Det er ikke lov å gjøre noe som er til skade eller ulempe for andre, eller som skader miljøet.

Når du sanker bær og sopp er det også viktig at du vet hva du plukker. De fleste plantene i Norge er ufarlige å smake på, men det finnes sopp, planter og bær som er giftige.

Tilbake til menyen